Kjære pappa
Så skulle den her dagen komme at vi må ta farvel med dæ, og det e med svært tungt sinn vi er samla her idag. Der e så mye æ skulle snakka med deg om.
Du har vært mitt forbilde og ledestjerne gjennom hele livet. Æ dilta tidlig etter dæ både på jobb og i fritid. Nesten uansett ka du begynte med så måtte æ prøve det samme. Det gjor at vi tilbrakte svært mye tid sammen.
Du var alltid interessert i ka vi barna, og etterhvert barnebarna og oldebarna holdt på med.
Når vi spurte dæ om et råd eller en hjelpende hånd va det aldri nei. Du fiksa alt, og det med engang. Du hadde ikke tid til å vente.
Hvis det va noe farlig var du veldig beskyttende. Æ har ennå ikke fått lov til å holde i motorsaga de, om vi skulle gjøre noe sånt arbeid. Det gjorde du sjøl te du va over 80.
De siste åra når du og mamma ikke greide å stelle hus og hage fikk æ mye av ansvaret for det, under nøye overvåkning og hjelp fra dæ. Da ble du noen ganger så ivrig at du glemte rullatoren, og at du ikke skulle gå uten støtte, og kom løpende til for å bistå. Senest sist sommer va du behjelpelig, og kæm ska æ no spørre om hjelp når det e noe, så som at snøfresen eller plenklipper ikke vil starte.
Æ lyse fred over ditt minne og du vil bli savna for alltid.