Savner deg, mormor! Det lure smilet, den litt tørre kommentaren, de alltid klirrende strikkepinnene, klemmene, ting du sa som jeg syns var rart mens jeg var liten -som jeg skjønner nå, en slikkepott med kakerøre, lever, klæppsup, saftsup, laupa, klipspanna. Du har alltid passa godt på oss. Ungene savner deg nesten like mye som jeg gjør. Du assa, fine mormora mi!
Vi møttes for lenge sia, Æ husse itj no av de,
Først va de dæ å mæ, Sia blei vi fleire,
Et langt liv du fekk, Me både sorg å glede,
No har du gjort dett.
Æ takke dæ, Live du mæ ga,
Ønske dæ go tur dit du ska.
Veit du mørke va redd, Æ sætt et lys for å vis vei.
Å e de no slik, Så møtes vi igjæn.
Takk mamma, Gla i dæ.