Olav Moen

Pappa du vil bli savnet og minnene lever. Med ditt spreke vesen, ditt gode humør og smilet ditt hva med deg helt til det siste jeg sa ha det til deg for siste gang. Du viste oss mange veier med å drive med vedarbeid, sykling, gå turer og med flere ting som du drev med. Du var engasjert i døve miljøet og kjempet for døves rettigheter sammen med flere med deg. Du var politisk engarsjert og fulgte med på hver nyhetssending når du hadde mulighet. Sport var også en del av ditt liv med fotball og andre idretter som gikk på tv'n. Men så kom sykdom som ikke var din plan i pensjonslivet ditt. Det skulle nytes med hytteliv, turer og andre hobbyer. Etter en langtids sykdom så får du no hvile. Hvil fred pappa️❤️

Så kjære Olav har du fått hvile. En flott svigerfar og farfar har gått ut av tiden. Har lært deg å kjenne som en omsorgsfull og fin mann. Alltid kaffen klar og alltid en god kommentar på lur. Husker en fin tur rundt om Høybyen der du øste på med din lokalkunnskap å glede over naturen. Utallige turer har du hatt på Frigården med Susita som turkompis. Er stolt over at jeg har min hverdag på Kutrøhaugen og du er ofte i tankene mine. Hvil i fred

Hvis noen ønsker å gi gave istedenfor blomster , så er det velkomment å gi til Kavli-instituttet og Moser-paret som blant annet forsker på Alzheimer. Har klippet ut informasjon fra siden deres: Merk innbetaling med "Gave til hjerneforskningen ved Kavli-instituttet". Hvis gaven er knyttet til en spesiell anledning, f.eks. bryllup, bursdagsfeiring, begravelse eller annet, setter vi pris på at dette oppgis på innbetalingen. Det gjør det lettere for oss å takke for gaven. Konto nummeret til stiftelsen er : 4202 17 13168

Du var verdens sprekeste og blideste kar. Husker du hadde syklet fra jobben og hjem på ny rekordtid, da var du i midten av femtiåra. Du vil bli savnet, håper du finner fred nå.

Kondolerer til hele stor familien ️❤️

Hvil i fred, Olav️ Min dypeste medfølelse til familien og Olavs nære og kjære, i sorgen og savnet.

Takk for alt, og kommer aldri til å glemme den tiden der vi alle var enten på hytta eller hjemme hos dere. Hvil i fred

Nå er Olavs tid blant oss over og endelig skal han tilbake til Lånke. Ikke hjem, men til kirken der han en gang ble døpt og der han tok farvel med sin kjære Karin. Lånke var så absolutt en del av Olavs identitet - nært på naturen, slekt og venner og på god avstand til hytta i Stuggudal. Hjemme og på hytta trivdes han, tok imot besøk og skapte et sosialt rom for familien og venner. I Lånke traff jeg Olav for første gang som ung prest. Han har ledd av dette møtet mang en gang - med god grunn. Uten å kunne tegnspråk dro jeg innom Olav og Karin. Det ble et rart møte. Men Olav gjorde det til en god historie - takk Olav! Siden ble vi bedre kjent og Olav var en periode leder av døves menighet i Trondheim. I den perioden ble det flere besøk hos ham på Lånke og han viste meg sine mange interesser, hunden og garasjen hvor han drev med treskjæring og annet. Olav har også vært engasjert i å gi døve i Nord-Trøndelag et sosialt nettverk. Det er ikke få kilometer han har kjørt i den jobben. Olav Moen har gitt meg gode minner og jeg takker så mye for glede, latter og samtaler med ham. Fred være med ditt minne, Olav!