Kjære morfar!
Ett år har gått siden du forlot oss. Et år der æ har gjort mæ mang tanka og refleksjoner rundt ka du, og mormor, har vært for oss. Et år æ har trengt for å klar å oppsummere det du har betydd for mæ og mine, for så å få det ned på papiret.
Æ har skrivi, sletta, redigert...men fant tilslutt ut at det går itj an å få med alt æ har på hjertet.
For å ta det først; så læng æ kan husk så har du vært her, og du stilt bestandig opp, uansett ka det mått vær, uansett tidspunkt.
Du har vært den ultimate bestefaren!!
I de tidlige barneåran va det campingtura te Stavern. Vi fiska krabba og sparka fotball, spilt minigolf og leika med andre barn. Og på vinteren va det camping på Storlien, med aking, ski og vinteraktiviteta...Og dåkk va alltid der å passa på. Gode minna å ta med videre.
På Værnesmoen va vi alltid velkommen. Vi kunne overnatte når som helst.
Det slo mæ da æ kom over et tv-program fra 80-tallet, den gang vi hadd bare en kanal...Det va sånne program vi så på da vi overnatta på Værnesmoen. Lørdagskvelder med Dizzie Tunes-show, Kvitt eller dobbelt, Fleksnes og lignende program.
Seinar vart det øvelseskjøring og spørsmål om lån av bil.
T.o.m der stilt du opp... æ fikk øvelseskjør inn på Værnes, og æ fikk lån Mercedesen litt fram te æ kjøpt egen bil.
Du vist alltid en ekstrem interesse for det vi holdt på med, og det har æ sett utrolig stor pris på. Hver gang æ skull kjøp ny bil, stilt du med bilannonsan i adressa. Æ abonnert ikke på adressa, så du kom med ferske annonsa hver dag. Bilinteressen hadd vi felles, og vi hadd mang samtala om bil.
Da æ pussa opp hus, stilt som ''konsulent'' og bidro med å hold bjelka, hold mæ med selskap, og kom med vittige kommentarer. For du va ingen håndtverker, og det va du vel enig i selv å. Men vi hadd det artig, og hadd mang gode samtaler mens vi jobba.
Etter at æ vart voksen, fikk æ endelig mulighet til å gi litt hjelp tilbake, men på langt nær nok. Den digitale verden va du forsåvidt interessert i, men æ mått trø te å still inn både radiokanaler og ryggekamera på bilen din, da dem hadd en tendens te å kom bort. Da du hadd problemer med det, kom du gjerne innom på kaffe, og drakk en kopp før du ymta frampå at du muligens trengt hjelp te å få fram Radio Trøndelag og ryggekamera igjen. Og etter æ fikk førerkort, va æ med å kjørt kvist etter at hekken va frisert. En gang i året, og det vart alltid 3 fulle hengerlass.
Du va en stolt krigsveteran, og du likt å fortell om dine opplevelsa fra 2.verdenskrig. Og du hadd opplevd my. Ofte mått du ty te tåran, for krigen hadd satt dype spor hos dæ. Likevel delt du med oss, my av det du hadd vært med på. Det resultert til slutt i en biografi. Den skreiv på pc, i en alder av 70+. Du hadd aldri vært i nærheten av en pc før det, men lært dæ å redigere og lagre. Imponerende!
Du va en spreking te langt oppi 80-åran. Trimma 5 dager i uka te du va 85, nå som æ e sikker på gjor at du hadd et så langt å godt liv. Den siste tida på sykehjem og bosenter va itj nå liv for dæ. Du mintes koss du hadd levd før du havna dit, og det va ikke godt å sjå for oss rundt dæ. Du va nok "sprek" i hodet, men kroppen ville ikke vær med lenger. Du klart nesten 97 år..
Æ vil si hjertlig takk te dæ for det du har vært for mæ og mine, morfar!
Stig
Vis mer
Vis mindre