Signy (Siss) Mauseth f. Manum

Hun var kjent for mange som tante Siss, da hun var barnehagetante på 50-tallet Prestens minnetale: Siss ble født på Vega den 30. mars 1927 av foreldrene Halfrid Jensen og Sverre Manum. Hun var nummer to i en søskenflokk på fem. Arvid var eldst født i -25, Og etter Siss kom Ruth i -28, Erna i -30 og Finn i -33 De første barndomsårene hennes ble tilbragt på Øvre Singsaker i Trondheim, men de økonomiske nedgangstidene rammet familien, så de flyttet til Rosenborggata på -30 tallet. Barnas mor døde tidlig, og under krigen ble alle de barna sendt til Tydal. Siss havnet på Patrusvollen, hvor hun som ungjente ble utsatt for noe veldig dramatisk, da gårdbrukeren forsøkte å ta henne med makt ved hjelp av kniv. Siss klarte heldigvis å rive seg løs og komme seg unna, og hun sprang til Væktarstua hvor Martine hjalp henne. Hun ble senere tatt hånd om av tyske myndigheter og sendt til Polen som landbruksarbeider. Hun klarte å rømme derfra også, og kom heim til Norge igjen i -44. Hun ble konfirmert på Sakrisvollen sammen med lillesøster Erna i -45. Etter krigen møtte hun jernbanemannen Magne, og de to giftet seg i 1950. De bodde på flere forskjellige plasser før de kjøpte Heggelia og slo seg ned der. Huset var innflytningsklart i -57. Og Magne ble etter hvert stasjonsfullmektig på Stjørdal stasjon. Signy arbeidet noen år som barnehagetante, tante Siss, på den lille røde barnehagebygningen som fortsatt ligger ved folkeskolen. Hun arbeidet også hos hos Klein manufaktur noen år. Siss og Magne fikk to barn. Kai Martin som ble født i -53 og Siv Marie som ble født i -63. Siss var stort sett hjemmeværende med barna i alle år. Hjemmet var fylt med sang og musikk. Magne spilte orgel og gitar, og Siss hadde en vakker sangstemme. Da Magne døde i -69 ble Siss enke, noe som nok ikke var særlig enkelt, med et hus som fortsatt ikke var helt ferdig, men hun var flink til å klare seg, og sparte der hun kunne. Så på -70 tallet ble sokkelen med to studenthybler ferdig. Kai beskriver sin mor som sin store støttespiller i alle år. Hun var alltid positiv til det som han hadde for seg, enten det var hobbyer, utdannelse eller andre ting. Og selv om hun nok syntes det var langt av gårde, så støttet hun ham også når han flyttet til Oslo i -87 Siv husker at hun og mora pleide å gå søndagstur hver søndag. Siss pakket ned kaffe til seg selv, og saft til Siv, så gikk de i vei. Og de hadde mange pauser med kaffe og saft på turene sine. Siss kjørte aldri bil selv. Hun gikk eller syklet når hun skulle noe sted, og siden de var jernbanefolk så reiste hun gratis med jernbanen i hele sitt liv. Hun trivdes best heime. Men etter at Kai fikk seg bil, ble hun med ham på noen bilturer nedover Sverige. Og etter at Kai flyttet til Oslo, var hun dit på besøk flere ganger. Hun var glad i å pusle med håndarbeide og sydde klær til barna når de var små, og heklet de fineste duker. Og hvis det kom folk så fikk de alltid raus bevertning. Hun sparte hele livet, og brukte ikke så mye på seg selv. Hun plukka også noen liter molte og blåbær. Og var glad i sang og musikk- Spesielt var hun glad i Evert Taube. To barnebarn fikk hun: Jan Magne i -92 og John Michael i 2000. Hun var glad i barnebarna, og likte å gi de gaver. Begge fikk rause pengegaver til konfirmasjonene sine. Selv om helsa begynte å skrante litt, så bodde hun hjemme i Heggelia helt til 2016, mye takket være god hjelp fra en god nabo. Da måtte hun flytte på Halsen sykehjem. Hun likte seg godt på Halsen, og fikk god hjelp der. Den siste tiden gikk fort. Hun sovnet inn på Halsen sykehjem med datteren, Siv ved sin side, etter et kort sykeleie den 30. juli. Vi lyser fred over minnet.