Informasjon

Bjørn Theodor Hesselberg

  • 24.03.1949 - 13.01.2018

Takk❤️

Natt til lørdag 13 januar døde min kjære svigerfar Bjørn Hesselberg, med de nærmeste rundt seg. Han ble 68 år. Det er spennende å se tilbake på tiden sammen med Bjørn. Vi har hatt mange spennende samtaler og jeg har lært mye gjennom disse. Det som virkelig har brent seg fast i mitt minne, er hans engasjement for andre mennesker. Spesielt sårbare grupper. Han har et langt yrkesliv jobbet for å hjelpe mennesker med å finne sine ressurser. Han gledet seg stort når enkeltpersoner mestret ting og fikk tilbake troen på seg selv. Han har en unik evne til å se «gullet» i andre. Han framsto som dyktig leder i skolen og også som prest og forkynner, men aldri har jeg hørt svigerfar snakke stort om seg selv. Da jeg skulle møte ham første gang, må jeg medgi at jeg var spent. Jeg hadde hørt at han var en streng og bestemt mann. Det er sider jeg nesten aldri har sett. Jeg ble tatt i mot på beste vis og det gikk ikke lang tid før det utviklet seg et godt vennskap. Vi kunne snakke sammen om det meste og han var særlig god når livet bød på utfordringer. Lyttende og klok. Vi har jobbet sammen på ulike områder. Han har hatt stor arbeidskapasitet og er svært kunnskapsrik. Vi har hatt flere turer sammen til Israel og de Palestinske områdene, en felles interesse og hobby som har gitt glede og mening. Felles prosjekter på hytta har også vært en felles glede og interesse. Bjørn har hatt kreft i mange år, men den hadde dessverre en alvorlig utvikling i høst. Vi forsto at han ikke hadde så lang tid igjen, og det ble nære og gode samtaler om livet og om døden. Jeg spurte en gang Bjørn om ikke det var mye han hadde lyst til å oppleve, og som han hadde sett fram til når han skulle bli pensjonist. Svaret kom brennkvikt: «Jeg har fått opplevd mye. Jeg er takknemlig». Jeg kunne se at han mente hvert eneste ord. Han formidlet også at han ikke var redd for å dø, men han var svært opptatt av alle som skulle bli etterlatt. Den siste tiden jobbet han iherdig med å legge til rette for en slik situasjon. En uke før jul fikk vi besøk av svigermor og svigerfar, og han var da i noenlunde god form. Vi hadde da et ønske og håp om å få reise sammen til Israel på vårparten. Bjørn hadde julegudstjeneste på julaften. Han gjennomførte den på tross av plager. I romjula ble han merkbart dårligere, og måtte legges inn på St. Olavs. Undersøkelsene viste at tiden for lindrende behandling hadde kommet. Familien har den siste tiden vært sammen for å gi svigerfar muligheten til å dø hjemme, slik han ønsket. Jeg opplevde ikke en svigerfar som kjempet mot kreften. Bjørn levde livet til fulle med kreften. Bjørn har lært meg at livskvalitet er å foretrekke framfor kvantitet. Jeg vil alltid huske arbeidskapasiteten og gleden, omtanken for andre, rettskaffenheten, samfunnsengasjementet - men mest av alt; vennskap og alle gode samtaler. Hvil i fred, kjære svigerfar.

Takk❤️

Natt til lørdag 13 januar døde min kjære svigerfar Bjørn Hesselberg, med de nærmeste rundt seg. Han ble 68 år. Det er spennende å se tilbake på tiden sammen med Bjørn. Vi har hatt mange spennende samtaler og jeg har lært mye gjennom disse. Det som virkelig har brent seg fast i mitt minne, er hans engasjement for andre mennesker. Spesielt sårbare grupper. Han har et langt yrkesliv jobbet for å hjelpe mennesker med å finne sine ressurser. Han gledet seg stort når enkeltpersoner mestret ting og fikk tilbake troen på seg selv. Han har en unik evne til å se «gullet» i andre. Han framsto som dyktig leder i skolen og også som prest og forkynner, men aldri har jeg hørt svigerfar snakke stort om seg selv. Da jeg skulle møte ham første gang, må jeg medgi at jeg var spent. Jeg hadde hørt at han var en streng og bestemt mann. Det er sider jeg nesten aldri har sett. Jeg ble tatt i mot på beste vis og det gikk ikke lang tid før det utviklet seg et godt vennskap. Vi kunne snakke sammen om det meste og han var særlig god når livet bød på utfordringer. Lyttende og klok. Vi har jobbet sammen på ulike områder. Han har hatt stor arbeidskapasitet og er svært kunnskapsrik. Vi har hatt flere turer sammen til Israel og de Palestinske områdene, en felles interesse og hobby som har gitt glede og mening. Felles prosjekter på hytta har også vært en felles glede og interesse. Bjørn har hatt kreft i mange år, men den hadde dessverre en alvorlig utvikling i høst. Vi forsto at han ikke hadde så lang tid igjen, og det ble nære og gode samtaler om livet og om døden. Jeg spurte en gang Bjørn om ikke det var mye han hadde lyst til å oppleve, og som han hadde sett fram til når han skulle bli pensjonist. Svaret kom brennkvikt: «Jeg har fått opplevd mye. Jeg er takknemlig». Jeg kunne se at han mente hvert eneste ord. Han formidlet også at han ikke var redd for å dø, men han var svært opptatt av alle som skulle bli etterlatt. Den siste tiden jobbet han iherdig med å legge til rette for en slik situasjon. En uke før jul fikk vi besøk av svigermor og svigerfar, og han var da i noenlunde god form. Vi hadde da et ønske og håp om å få reise sammen til Israel på vårparten. Bjørn hadde julegudstjeneste på julaften. Han gjennomførte den på tross av plager. I romjula ble han merkbart dårligere, og måtte legges inn på St. Olavs. Undersøkelsene viste at tiden for lindrende behandling hadde kommet. Familien har den siste tiden vært sammen for å gi svigerfar muligheten til å dø hjemme, slik han ønsket. Jeg opplevde ikke en svigerfar som kjempet mot kreften. Bjørn levde livet til fulle med kreften. Bjørn har lært meg at livskvalitet er å foretrekke framfor kvantitet. Jeg vil alltid huske arbeidskapasiteten og gleden, omtanken for andre, rettskaffenheten, samfunnsengasjementet - men mest av alt; vennskap og alle gode samtaler. Hvil i fred, kjære svigerfar.
Bestill blomster Blomster
Order flower De-activated