Else May Engen

Det står en blomster gruppe i stua mi. Den fikk jeg av Else May fredagen før hun døde. Vi spiste pizza sammen, og drakk utblandet zeroh saft. Vi lo godt sammen når Else May fortalte at hun og Ivar hadde drukket rein saft i sommer, og at det hadde vært helt forferdelig. De trodde at det var noe nytt tørste drikk. Det er så mange minner som strømmer på. Jeg har kjent Else May hele livet. Jeg husker at hun var på bursdagen min da jeg var 5 eller 6 år. Vi gikk i samme klasse på skolen i 9 år. Fra Else May var 10 år ble vi naboer. Vi lekte med papirdukker, som Bodil hadde laget og vi lagde klær til dem ( det likte ikke jeg noe serlig) Else May hadde barbi dukker jeg hadde Petra dukker , ikke så kvalitet på dem, men i leken var det greit nok. Vi lå i telt i hagen om sommeren, plukket jordbær og plukket poteter og tjente penger. Vi dro til Hønefoss for å bruke opp pengene..... vi var på ferieturer til Askøy og besøkte Inger som er min kusine. Else May kjent meg på godt og ondt og godtok meg som jeg var. Vi hadde veldig stor sprik i meininger når det gjaldt kristendom og tro. Jeg tror på Jesus som frelser. Else May protestert med hele seg, at dette trodde ikke hun på. Men vi hadde stor respekt for hverandre. Så møttes vi i felles holdninger om respekt for det enkelte mennesket og hadde stort hjerte for de som ikke er A-4 mennesker. Noe av disse holdningene fikk vi fordi vi var en del av miljøet på Solhjem off. skole. Solheim var internat skole for barn som falt utenfor den vanlige skolen. Her jobbet foreldre vårs. Og her bodde Else May og hennes familie i tjenestebolig, over garasjen som lå ved siden av internatet på Solheim . Else May var min nermest og beste venninne som jeg ikke hadde råd til å miste. Men nå er det slik Else May er død, men i mitt hjerte vil hun alltid leve videre.

Du betydde så mye for meg, Else May. Jeg har aldri møt noen så omsorgsfull og så full av godhet, og ikke minst så ærlig. Jeg kunne alltid være sikker på å få et ærlig svar. Du har etterlatt et stort tomrom, et tomrom vi skal fylle med de gode minnene og verdiene dine❤️ Vi kommer til å savne deg utrolig mye, og er så utrolig glad i deg ❤️

Takk til deg Else May, for at vår Oda kunne komme og gå hos dere som om hun var familie. Du var der! Hvil godt, Else May. Du forlot dette livet altfor tidlig.

Tusen takk for alle fine og gode minner Else May❤️ Du kommer til å være et stort savn for alle sammen! Du brydde deg om oss og fulgte alltid med om det kom noe nytt fra jentene dine på Inderøy ❤️❤️ Jeg kommer aldri til å glemme alt som vi to familiene gjorde når vi var små! Tyttebærturer hvor du og Ivar, mamma og pappa fylte en 10 litersbøtte før vi små fikk fylt plukkeren, og de magiske skiturene hvor jeg og Elise hang bak hver vår hund og kunne være med på de ekstra lange skiturene! Du tok alltid godt imot oss når vi kom på besøk, og du lo alltid like hjertelig når vi jentene hadde kledd oss ut eller ville vise frem et gøyalt rollespill. Det var alltid kjærlighet og omtanke å få, og flere kunne føle seg hjemme hos dere ❤️Tusen takk for at du var du❤️ Du vil alltid være med oss, og vi er glad i deg, men savnet vil være stort❤️ Takk for alt sammen Else May og for aller siste gang.... God Postkasse

Kjære Else May. Nå ble det et skikkelig stort tomrom i Høgsjå-familien vår. Tenk så mange koselige stunder vi har hatt sammen fra 1988 og til nå. Skiturer, bærturer, Bergensbesøk, vinterferier og påskeopphold i Selbu, bursdager, danseskole, kaffestunder, for ikke å snakke om overraskelsesbesøk i Stockholm. Vi har hatt det så utrolig kjekt sammen. Minnene vil alltid være med oss i hjertene, og det vil du også!!! PS: God Postkasse. Vi er så glade i deg.

Kjære Else May. «Å være i nærheten av Else May var å være i nærheten av kjærlighet» skrev Jenny, og jeg må bare stille meg helhjertet bak utsagnet. Aldri før har jeg møtt et menneske med en slik tålmodighet, raushet, interesse og genuin omtanke for de rundt seg. Aldri har jeg følt meg mer sett, enn i selskap med deg. Din dør var alltid åpen, og alltid hadde du to minutter til overs, om noen trengte et lyttende øre, ei hånd å holde i, eller en god klem. Jeg var «noen» mange ganger, og aldri fikk jeg følelsen av å være til bry. Selv om to minutter fort kunne bli en time, lyttet du alltid like enestående tålmodig, og var alltid interessert i det jeg hadde å si, og i meg som menneske. For det skal du ha all min takk! Uten deg, ville jeg ikke vært der hvor jeg er i dag. «Mor videregående»; en helt enorm ressurs for arbeidsplassen, og en usigelig god kollega, ble borte med deg. Stolen din står tom, kontoret ditt er mørkt. All din kunnskap, ditt vakre åsyn, og ditt lune vesen vil for alltid være savnet ved Selbu videregående. Kjære Ivar. Kjære Gro Mari, Liv Guro og Elise. Kjære Theodor, Litj-Ivar, Sigrid, Ingeborg og Magli. Kondolerer med tapet av Else May. Hennes kjærlighet til dere var grenseløs, og jeg kommer alltid til å minnes hvordan øynene hennes glitret når hun snakket om dere. Hun har gjort mye, sett mye og opplevd mye, men ingenting kunne sammenlignes med den gleden hun fant i dere alle. Stå sammen i sorgen og savnet, og vær der for hverandre . All min medfølelse i sorgen.

Else May - så ufatteleg trist at ho ikkje er her lenger. Else May - mild og vakker, raus og snill, full av glede og alvor. Vi pusta oss gjennom svangerskapskurs, vi delte ammetåke og gode samtaler, vi delte mat og vin, viser og gode historier, vi delte røynsler med kreft og gleder over bikkjer og barn. Vi er takksame for gode minner og for at vi har fått kjenne Else May - eit menneske som mange hugsar med varme og glede. Signe minne.

De som ikke kjente Else May så godt, ville kanskje beskrive henne som ordentlig, ressurssterk og litt streng dame. Alt dette er sant, men hun var også så mye mer. Å være i nærheten av Else May var å være i nærheten av kjærlighet. Hun hadde så mye omsorg for de rundt seg, og en slik fantastisk uselvisk natur som gjorde at en alltid følte deg verdsatt sammen med henne. Else May gjorde ikke forskjell på noen, noe jeg alltid kommer til å beundre henne for. Else May hadde også en nulltoleranse for mobbing. Da snakker jeg ikke om at hun ikke syntes noe om det, men at hun hadde den dypeste motvilje mot mobbing; hun ville aldri tillatt det i klasserommet sitt eller på skolen der hun jobbet. Jeg tror alle som kjente seg ensomme eller alene hadde en bedre dag når Else May var der, da hun alltid kunne slå av en prat, høre på hva de hadde å si og kanskje komme med noen oppmuntrende og trøstende ord. Jeg vet at Selbu videregående skole var et bedre sted med Else May der. Det viktigste Else May lærte meg, var likevel å gjøre det en mener er riktig. Else May tok aldri snarveier, lot aldri folk gjøre arbeid for henne og var aldri redd for å ta i et tak og hjelpe til. Hadde hun valget mellom hva som var rett og hva som var lett, var det ikke tvil om hva hun ville ha valgt. Else May var læreren min i tre år, men hun var også så mye mer. Akkurat som hun var mer enn bare en venn for de som kjente henne, og mer enn bare en kollega for de som jobbet med henne. Else May var slik en kraft i livet mitt, en sterk person som jeg beundret grenseløst. Det er vanskelig å forestille seg at jeg ikke kommer til å snakke med henne mer eller eller spørre henne om råd lenger, da jeg verdsatte hennes synspunkt svært høyt. Takk for at du var en fantastisk rollefigur i livet mitt, Else May. Takk for at du lærte meg hva det vil si å være tro mot meg selv. Takk for at du var en lærer utenom det vanlige.

Takk for alt du har vært for meg, kjære, snille mamma. Jeg lover å ta med meg verdiene dine videre. Jeg er stolt og takknemlig for at du er mammaen min.