Berg Begravelsesbyrå AS

Berg Begravelsesbyrå AS

Ei øks står og rustner i skogen et sted ved regnpisket grop etter eld. En skogskar hogg den i granrota ned og ruslet så heimatt i solefalls fred en tåkekvit, seinhøstes kveld. Han kjente ei smerte, ei sviende glo som ulmet i tongpustet brøst. Han harket og hostet. Han spyttet litt blo’ det lyst som roser på snøkvite mo, men tankene sa: Det er høst! Der djupt inni skogene strevde han før så trufast med øks og med sag. Når nettene løfter sitt sotsvarte slør, står graner og suser i gryet og spør: Nei, kommer han itte i dag? Og skogbekken svarer med sekling og sang: Han dro på ei langferd i natt. Så syng bare, storskog, på lyngkledde vang og byss du hans minne i måsamjukt fang, han kommer nukk aldri meir att. Se, myrskodda driver i liene blå. – Syng, storskog, di salme sær. – Ja, la sjølve høstnattas skyggeland slå ei harpe hvis sorgstemte toner kan nå hans sjel bakom stjernenes skjær. - Hans Børli -